lørdag 17. november 2012

Hvorfor kan vi ikke bare godta hverandre?

Jeg sitter å ser på nyhetene, og tenker at det er grusomt at mennesker rundt om i verden ikke kan klare å godta hverandre. Når man tenker seg om, så er vi jo av samme slag, alle sammen, enten vi er muslimer, kristne, hinduister, gule, hvite, brune, svarte eller hva det nå enn måtte være, ikke sant? Vi er laget på nøyaktig samme måten, ja??? Og på bakgrunn av det, er vi nødt til å klare å kunne gi hverandre respekt nok til å godta hverandre. Hadde man klart det, hadde det også muligens vært lettere å leve side om side med hverandre. En tro er en veldig personlig ting, og hva man tror på, sier ingenting om hvem en person er, igrunn, så dersom man begynner å dømme utfra et religions-spørsmål, og eksluderer enkeltgrupper på bakrunn av det, blir det veldig feil. Gode og dårlige mennesker finnes i alle leire, så la oss heller se på mennesket, og hvis man absolutt på død og liv skal dømme, så gjør det ut ifra hvem mennesket er, ikke hvor det kommer fra, eller hvilken gruppering det tilhører. Men for all del, ikke døm før du vet i sikkerhet hva du snakker om. Og husk: Hat og vold vil alltid avle mer hat og vold.

søndag 28. oktober 2012

Rundtur ved Tyrkias riviera

17. oktober dro vendte vi nesen mot Antalya lufthavn. Mannen min hadde påspandert oss en litt forsinket bryllupsreise samt en felles bursdags-gave. 1 ukes tur til Tyrkia. Turen inkluderte en dag i Pamukkale/Hierapolis (eller bomulls-slottene, som det også kalles), og ellers litt diverse utflukter i områdene rundt Kemer/Antalya/Alanya. Vi landet på Antalya flyplass, og ble kjørt i buss derfra til Yelken Hotell utenfor Kemer, hvor vi var i 3 HERLIGE dager... 34 grader pluss, er en litt bedre tilværelse enn 4 grader og isende regn hjemme i Norge. I tillegg lå hotellet rett ved Middelhavet, så det var bare å hoppe uti...
Etter 3 herlige dager der, bar det videre til Pamukkale/Hierapolis for å se på de varme, helende kildene som renner i fjellveggen der oppe, og se oldtidsbyen Hierapolis. Vannet som renner i Pamukkale, ligger på rundt 35-100 grader, og det sier seg selv at det varmeste vannet, er umulig å være i, men av de mindre varme kildene, er det en utrolig herlig varme. Helt tilbake til Kleopatra's tid, og kanskje ennå lengre, har disse kildene vært kjent for blant annet å holde huden ung og frisk. Og også for sin helende kraft ift mange sykdommer
Som sagt, Pamukkale er ikke bare varme og helende kilder, men også en oldtidsby, Hierapolis. Mye av Hierapolis er jo selvfølgelig borte og glemt, men utrolig nok, har ganske mye overlevd, og man kan se rester rundt hele området, men det er også laget et museum av statuer, byster og sarkofager og annet som er funnet rundt omkring på området.
Etter turen til Pamukkale, gikk så turen videre til Alanya og Eftalia Aqua Resort, som hotellet het(egentlig litt utenfor Alanya, ved Konakli). Hotellet i seg selv var rå-lekkert, 5 stjerner, som det første, og i det hele tatt...men maten???? Var de seriøse med oss, eller var det en dårlig spøk??? Og da mener jeg DÅRLIG spøk... Når 2/3 av reisefølget merker på magen at det er NOE med maten???? På et 5 stjerners hotell??? Og gubben attpåtil blir matforgifta??? Vel... Behøver jeg å si noe mer enn at vi gjerne kunne tenke oss et annet hotell...Altså, jeg har vært i Tyrkia flere ganger, aldri vært noen problemer med mat, men nå har jeg heller aldri spist på hotell da, men på restauranter i byen, som ellers folk er veldig redde for... Spør du meg... ALDRI MER ALL INKLUSIVE.. TOTALT BORTKASTA.. Den ene dagen vi spiste i byen, er nemlig den beste maten vi noensinne har fått ;) Hurra for mat på restaurantene