Kan du ikke bare finne deg en jobb da?

Det spørsmålet har jeg fått mange ganger det... Joda, hadde vært fint det, hvis arbeidsmarkedet hadde villet hatt noen interesse avv å ha meg inn i en jobb... Men dessverre så har det seg slik at jeg er for ustabil ift epilepsien til å kunne vite når jeg kan og ikke kan jobbe. og hvor lenge. Plutselig kan jeg få et anfall, og da fungerer jeg ikke resten av dagen (ved et stort anfall). Dessverre har jeg ingen forsignaler til verken små eller store anfall, og da kan det bli vanskelig. Men jo, jeg skulle mer enn gjerne jobbet, hvis det ikke hadde vært for dette. Og jeg tror faktisk det er mange flere enn meg som gjerne VIL jobbe, men det er ofte slik at noen ganger vil ikke kroppen det samme som hue.... Dessverre

Pallebruk

Paller, ja...Alle vet jo hva det er, og alle har sikkert tenkt tanken at det må jo være mulig å gjøre "de stygge pallene" til noe litt mer interessante møbler eller noe? Altså, skikkelig, vaske-ekte redesign av beste sort :D. Jeg har funnet fram til noen bilder som kanskje kan inspirere litt til de som måtte finne det interessant.

Jeg synes disse redesignede pallene er kjempestilige, og håper dere er enige med meg. Dette er nok bare noen eksempler, men tenker jeg kommer til å legge ut flere etterhvert.

Morsdag 10.februar

Neste søndag er det mordag. Dagen da man viser mødrene sine at man setter pris på dem...-eller dersom mor er død, blir det en av de dagene, da man får en ekstra påminnelse om savnet etter mor. I år blir min første morsdag uten mamma, og jeg må si at jeg kvier meg, samtidig som jeg tenker at jeg er glad jeg kjøpte en engel med plass til lys, som jeg kunne tenne på slike dager, før jul. Tenkte at på vanskelige dager, kan det jo være greit å ha en ting som "er mamma" som kan være til hjelp. Mamma var veldig glad i barne-engeler, og første gangen jeg så denne, og den "lyste" av mamma på alle mulige måter...

Er den ikke nydelig?

Modfisert Atkins diett

Da har jeg sendt inn papirene til Spesialsykehuset for Epilepsi om at jeg ønsker å delta i prosjektet med voksne på Modifisert Atkins diett, som behandlingsform mot epilepsi. Selvfølgelig er dietten allerede brukt LENGE, men i Norge er den ikke brukt så lenge på voksne. Selve keto-dietten, som er forgjengeren til denne, og som fortsatt brukes, på barn, fant jeg og Tom(mannen min) faktisk ut på nettet at har tradisjon helt tilbake til 1921 på epileptikere, brukt som medisin...MEN, selvfølgelig ikke i Norge, da... Tok endel flere år før dette ble anerkjent her. Men nå har jo keto-dietten vært brukt noen år, med gode resultater også i kverulant-landet Norge. Så nå er det min tur, ENDELIG.... Bare noen uker med anfalls-registrering nå, før jeg får starta ordentlig, så blir det over i et regime med 16 gram med karbohydrater om dagen.... :D

Leve med epilepsi

Jeg har hatt epilepsi hele livet, og sånn sett kjenner jeg ikke til noe annet. Og som jeg pleier og svare til de som spør meg om det ikke er rart å ikke noensinne være "normal"...Dette er "normalt" for meg da. Hvis jeg plutselig ikke lengre hadde hatt mn eplepsi og mine anfall, ville jeg følt at det var like unormalt som du ville følt det var om du plutselig havnet i min situasjon :-) Tror egentlig ikke så altfor mange tenker over det, når de stiller et slikt spørsmål. Men, det å leve med epilepsi, betyr ikke at man er så veldg anderledes enn alle andre, på de aller fleste områder. Unntakene er at vi har våre anfall i tide og utide, men det er en ting man lærer seg å leve med. Jeg for min del, har 2 barn og er gift, og epilepsien har aldri vært noen stor hindring for meg personlig. Men, jeg tror nok at dersom man har en positiv innstilling, så hjelper det på, uansett om det handler om epilepsi eller andre ting Klem